Ja, da var 17. mai her igjen. Dagen mange forbinder med flagg, is, gassballonger og brus. Og dagen begynte tidlig... Rettere sagt klokken 07.55, for NÅ skulle flagget opp. Og det ble heist opp med pomp og prakt, og en nasjonalsang som ble lagt opp altfor høyt for så tidlig på dagen.
Barna løp alle retninger, og kranglet som vanlig.
Frokosten ble servert og mye søl ble det.
Etter mye om og men kom vi oss avgårde til byen. Og barna kranglet, og sutret i baksetet.
Vel i byen, måtte vi finne parkering, så vi parkerte med Bergen Naturhistoriske Museum. Og herfra gikk det bare nedover... Bokstavelig talt.
Vi gikk ned bakken, og opp mot teateret. Herregud så mye folk. Det var folk OVERALT! Burde ikke vært lov. Barnevogner, bunader, buekorps, skrikende unger, hektisk hektisk hektisk! Og vi endte opp i et fotgjengerovergangfelt. Kunne trodd vi stod i en motorvei. ALLE skulle forbi oss.
Og ungene kranglet, dyttet og slo, og var helt fullstendig umulige.
En klikket, også var det igang. Maset om ballonger, russekort og brus var alltid til stede. Har aldri opplevd en så slitsom 17.mai.
Enda en grunn til at jeg ikke skal ha mer enn 2 barn. Og de skal være snille. Ellers blir jeg koko.
Toget varte og rakk, og Brann spillerne kom jo selvfølgelig sist. Kjekke som de var! Sånn er det jo alltid, at de kommer langt bak.
Tok mange fine bilder, og etterpå skulle det kjøpes ballonger.
Lettere sagt enn gjort, og Sunniva (min niese) forsvant. Vekk var hun, så det ble leteaksjon, og jeg måtte passe de 2 umulige. Hurra! Og jeg ble dynket i cola, sparket på, spyttet på, gnafset på, tråkket på etc.
Etter mye leting, fikk Sylvia en tlf om at Sunniva var funnet, så hun ble hentet av Sylvia.
Så var det ENDELIG tid for vårruller og sukkerspinn. Dagen var ikke så aller verst like vel...
-Solveig Angelica
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar