men men..skal man, så skal man :P
Her er neste innlegg...
*
I grunn må jeg si at jeg finnes ikke lei av å kjøre buss. Hver eneste skoledag har jeg det koselig på bussen og jeg bruker ca 30 min en vei. Det er altså bare til skolen. Hvis vi da tenker på at det er 190 skoledager i året, og at jeg har tatt buss siden eg var 7 år, altså 12 år, så kommer vil til den nette sum av 10080 timer! Hvis vi deler dette på 24, finner vi ut at jeg kommer til å sløse hele 420 dager! Altså.. 14 mnd på buss... det er bare mellom hjemme og skolen.
Også tilbake blir det vel nye 14 mnd.
Og jeg har fremdeles ikke tatt med alle de andre bussene. Der har vi omtrent 6280 timer. Der har vi 261 dager. Altså nesten 9 mnd.
Det betyr at eg har tatt ihvertfall 37 mnd på buss. Det er 3 år og ca 3 mnd xD Det er mye det.
Hver eneste dag ser jeg omtrent 70 folk gå på og av bussen. Det som irriterer er at bussen må stoppe på hvert eneste jævla busstopp.
Man får liksom aldri en bra fart på en buss. Det blir liksom litt sånn: Inn på busstoppet, stå der i omtrentelig 100 år, for så å kjøre ut fra busstoppet, og med ett så er det noen som plinger og skal av. Nå kjører bussen 200 meter, også inn på busstoppet, slippe av et hopetall av, også skal omtrent like mange på. Tenk på hvor mange ganger dette blir i løpet av et år! På strekningen fra der jeg bor, til dit jeg går av ved skolen, har jeg funnet ut at bussen stopper omtrentlig 15 ganger. På hjemoverveien er det verre. Da stopper den over 20 ganger. Dette blir cirka 35 ganger om dagen. Altså (frem med kalkulatoren igjen).. dette blir hele 798000 ganger i løpet av 12 år! Er det ikke utrolig imponerende å tenke over hvordan vi busstakere har det? Som sagt, det gjelder bare for skoleturer. xD
Eg orker ikke regne kor mye det blir tilsammen.
Også kommer det til plinge-problemet.Når er det man skal plinge? Så fort som mulig? Da er det en fare for at bussjåføren glemmer det. Rett før busstoppet? Da er det en fare for at bussjåføren ikke rekker å stoppe. Ofte er jeg ufattelig trøtt når eg kommer på bussen, men likevel sovner jeg aldri.Ihvertfall nesten da. Hvorfor? Jo, det er nok fordi busser er så fryktelig vonde å sove i. Det er som regel ingen nakkestøtte, tror eg aldri har sett busser med hodestøtte. Det er vel kanskje en mening med det. Det er farlig å sovne på bussen, spesielt hvis man sitter i setet mot midtgangen. For hvis man sovner, så faller hode automatisk, og da havner man enten på den som sitter vedsiden av, eller så faller man ned i midtgangen.
Så kommer spørsmålet: Når skal man reise seg? Med en gang man drar i snoren/trykker på knappen?
Eller burde man kanskje vente til bussen har stoppet?
Etisk vanskelig spørsmål det der...er litt: være eller ikke være.
Vel, her pleier jeg begynne å bevege meg ca 50-60 meter fra busstoppet. Men det varierer på hvor full bussen er og sånn.. Etterhvert som man blir eldre burde man kanskje vente litt lenger, fordi i dette stadiet er bussen ganske vanskelig å holde seg på bena, men man kan jo ikke være for treig heller, for da kommer de seg ikke av. Egentlig kan man lett se hvem som ikke pleier å kjøre buss. Det er flere ting som skiller dem fra oss erfarne busstakere.
Det første tegnet man kan kikke etter er om vedkommende setter seg ned i setet med ranselen på ryggen. Ikke nok med at det er irriterende, og sånn. Da er det klart en "nybegynner" vi snakker om. Noen andre mistenkelige ting du kan kikke etter er om vedkommende stresser veldig når han/hun skal av. Hvis en person reiser seg med en gang når hun/han har plinget, og står helt klar 200 meter før busstoppet, er det helt klart at det er en uerfaren busstaker det er snakk om.
Forestill deg dette:
Bussen er full av mennesker, og alle setene er opptatt. Du selv sitter ved siden av en helt ukjent person.
Akkurat da er det noen som "plinger" og skal av. Også ser du at begge i setet ved siden av deg (over midtgangen i bussen liksom) reiser seg og går sin vei. Mange opplever akkurat dettesom enda et etisk spørsmål: Vil den personen vedsiden av meg føle seg fornærmet hvis jeg flytter meg eller blir de bare glad for det? En annen ting er at vedkommende som sitter ved siden av deg slipper å si ifra når han/hun skal av. Likevel er det ikke sikkert at personen skjønner dette.
Fra 14:00 til 16:00 slutter de fleste ungdommer på skolen, og akkurat derfor blir det ekstra mange mennesker på bussene.
På mange busser hvor det pleier å være trangt om plassen er det alltid noen som begynner å dytte seg frem mot inngangen. All denne dyttingen og puffingen kan selvfølgelig ikke gamle mennesker bli med på. De trenger sitteplass folkens! Men man kan jo også risikere å få kjeft av gamle mennesker, fordi de føler seg fornærmet for at man tror de er eldre enn de er.
Vel, nå har jeg ikke tenkt på de overstappede bussene man finner i fattige land, der folk henger i speil, dører og støtfangere.(det har jeg selv gjort, bare det var en pickup da, en 3 seters pickup sådan, den klarte vi å få 30 stk inni/på) De har det sikkert ikke så kjedelig som oss andre på bussen! Det å kunne falle under busshjulet er kanskje et fint samtaleemne. De kan jo for eksempel innlede en samtale med å si: "Har du falt under busshjulet før?".
Så kommer vi til de som faktisk kjører denne doningen med 6 eller flere hjul. Ja, bussjåførerne.
De har sitt eget arbeidsmiljø.
Som oftest pleier de å konsentrere seg om veien og de virker til tider ganske umenneskelige, men er de egentlig det? Jeg vil si det spriker ganske mye fra bussjåfør til bussjåfør. Det finnes de som mener at alt var bedre før og at de har en drittjobb, men der finnes også de som smiler og erglade og fornøyde.
Jeg har sett eksempler på bussjåfører som sier "hei" til alle som går på! Egentlig er det bra, fordi det har faktisk en liten effekt!
Ja nei, ungdommer, som ellers pleier å bråke og dra i snora selv om de ikke skal av, bråker faktisk ikke så like mye for slike bussjåførere. Tro det eller ei.
Jeg tipper det er fordi de får følesen av å kjenne bussjåføren. (I mitt tilfelle, så kjenner eg de ofte)
For i dette lille hei'et ligger det mer enn bare et normalt "hei". Det ligger liksom følelser og håp om å ikke få en herpet buss i gjengjeld. Det er som en liten lov dukker opp i hodet på alle passasjerene. Det er mange bussjåfører som skrur opp volumet når viktige ting dukker opp på radio, og jeg skjønner dem godt. Det kan jo til tider være litt morsomt. Hvem vet, kanskje er det hverdagens høydepunkt?
Hvis jeg hadde hatt noen råd til bussjåførene, hadde jeg prøvd å funnet på noe kult.
Har du lagt merke til at mange busser har en mikrofon? De er vel strengt talt nødt til det, for å innformere om overganger og viktige beskjeder sånn som: BREMSENE VIRKER IKKE!
Ja, men uansett, ideen min er: Hva med å utdanne bussjåfører til å fortelle vitser og si morsomme ting?
Tenk å kunne kombinert bussturen med et "stand-up-comedian show". Hadde ikke hatt noe imot dagfinn lyngbø eller Michael McIntyre som bussjåfør. Hadde ikke det vært gøy? Det tror jeg! Selvfølgelig ville bussjåførere hatt mer i lønn for slike bragder, men skitt au. Da hadde i det minste bussturene blitt en god del gøyere!
Bussjåfører er litt snodige, de har nemlig innført noen rare sosiale skikker seg imellom. Ikke noe sånn som at hver gang de treffes så vinker de febrilskt (vel,noen gjør det) eller tar en dans. De har nemlig innført et lite "vink".
Hver eneste jævla gang de kjører forbi en annen buss reiser de hånden å vinker til bussjåføren i den motgående bussen. Det er vel det man kan kalle "vane sak". Det må jo være så gruuuuuelig kjedelig. Særlig hvis man har vondt i en arm eller noe sånn. Jeg tror det er sånn at bussjåfører føler seg fornærmet hvis man ikke vinker.
Bare det å rekke å gi et lite vink før arbeidskolegaen bare forsvinner forbi i over 120 km/t. De må være den eneste arbeidsgruppen i Norge som hilser på kollegene sine flere ganger om dagen. Det er liksom litt problematisk å slå av en prat, i 120 km/t...hvis de noen gang kommer opp dit...isåfall har de tuklet med speedometeret.
De har jo også dette fine radionettet sitt (som ikke alle har, til min ergrelse) men det kan vel ikke misbrukes. Jeg har ofte lurt på hva en bussjåfør egentlig tenker? Tenker de på alle de rare passasjerene? Tenker de på hvor alle skal? Litt sånn : "var det til høyre eller venstre etter den store rundkjøringen etter man har svingt av mot høyre, etter en skarp venstresving? Det er vel sånn 513 bussen har det. Steinsvik Søreide. Det er KJEDELIG rute det...
De tenker vel også på om de skal bytte jobb? Et eller annet må de i hvert fall tenke på. Eller?
For min del ser denne jobben speeennnende ut. Tenk kor mange forskjellige folk man treffer på, eller kor mange ganger man sier "hei" i løpet av en dag.
Dette en viktig jobb!! Den er mye viktigere enn jobben til en som lever på aksjer. Hva gjør egentlig en som lever av aksjer for samfunnet? Ikke mye spør du meg.Eller noen ville nok sagt at vi aldri hadde klart oss uten aksjespesialistene xD Likevel har jeg bestemt meg: Jeg vil bli bussjåfør, eg bare gidd ikkje utdanne meg (ta sertifikatet for først bil, så ha det i 3 år også ta bussertifikat ++)
Ha en fin busstur :D
